Slik ser bildet ut: |
Klikk på denne linken: |
 |
Tokildeinterferens.
Ser på overlagring av bølger fra to kilder langs linjen gjennom kildene.
Viktige tema: Konstruktiv/destruktiv interferens, gangforskjell,
faseforskjell. |
 |
Tokildeinterferens 3D.
Ser på overlagring av bølger fra to kilder i punkter utenfor kildene.
Viktige tema: Konstruktiv/destruktiv interferens, gangforskjell,
faseforskjell. Fasestyrt radar. |
 |
Bevegelse i
homogent elektrisk felt.
Dette er en oppgave: Treff en (eventuelt 2) blink(er) med en
utskutt partikkel. Under "flukten" er flere endringer mulig.
Viktige tema: Elektrisk feltstyrke, spenning, plateavstand, elektrisk
kraft, starthastighet, partikkelbane. |
 |
Bevegelse
i inhomogent felt.
Oppgave i å få til ulike typer bevegelse (f.eks. bunden/ubunden, sirkel)
i et inhomogent elektrisk felt.
Viktige tema: Potensiell og kinetisk energi, frastøtning/tiltrekning,
partikkelbaner, startfart. |
 |
Radar
slot-antenne.
Et forsøk på å vise hvordan bølgene som går ut av spaltene i en
bølgeleder genereres.
Viktige tema: Vandrebølge, stående bølge, plateladninger, dipol. |
 |
Hastighetsfilter.
En klassiker fra grunnleggende elektromagnetisme.
En partikkel skytes gjennom et elektrisk felt som står vinkelrett på et
magnetfelt.
Problemet er å treffe en liten åpning.
Viktige tema: Elektrisk og magnetisk kraft, fartsavhengighet,
partikkelbane. |
 |
Faradays
induksjonslov-1.
Viser induksjon i spole i ulike situasjoner.
Viktige tema: Fluksendring, ems, strømretning. |
 |
Faradays
induksjonslov-2
Viser tidsgraf for fluks og indusert spenning.
Viktig tema: Faraday anvendt i 3 oppgaver. |
 |
Faradays
induksjonslov-3.
Viser induksjon i en sløyfe som er lagt rundt en spole.
Viktig tema: Indusert elektrisk felt. |
 |
Elektromagnetisk
planbølge.
Elektromagnetisk planbølge med variabel frekvens og amplitude.
Viktig tema: Hvordan virker piskantenner og rammeantenner? |
 |
Fasestyrt antenne
Viser interferensmønsteret i strålingen fra en fasestyrt radarantenne.
Flere antenner kan velges.
En kan også se på bølger fra to fritt valgte sendeelement.
Viktig tema: Superposisjon, fase ved utsending, gangforskjeller. |
 |
Waveguide.
Modell for noen grunnleggende modi i rektangulær bølgeleder.
Viktig tema: Randkrav, modus. |
 |
Viser.
En roterende viser tegner en cosinusgraf. Fasen kan varieres.
Inneholder noen oppgaver som går ut på å velge fase for å få en gitt
graf. |
 |
Refleksjon.
En elektromagnetisk planbølge faller inn mot en ideell leder, slik at
E-feltet er parallelt med flaten. Kun E-felt vises. Innfallsvinkelen kan
endres.
Innfallende bølge, reflektert bølge eller resultantbølgen kan studeres.
Viktig forståelse for bølger i bølgeledere.
Viktig tema: Randkrav for det elektriske feltet. |
 |
Waveguide, TE(m,0)
En planbølge går i sikk-sakk mellom sideflatene, slik at E-vektoren er
vinkelrett på topp/bunnflaten.
Innfallende bølge, reflektert bølge eller resultantbølgen kan studeres.
Viktige tema: Randkrav og bølgemodi. Innfallsvinkler. Cut-off. |
 |
Asynkron maskin
Demonstrerer virkemåten til en asynkron maskin. |
 |
Synkron maskin
Demonstrerer virkemåten til en synkron maskin. |
 |
Elastisk pendel.
En svingende elastisk pendel og utslag-tid graf.
Viktig tema: Hvordan startkravene (v0 og x0) påvirker svingingen. Inneholder
5 oppgaver. |
 |
Sinusbølge og
fasevinkler.
Forklarer hvordan roterende visere for to punkter i en bølge lager
utslaget. Hovedvekt på fasevinkler. |
 |
Lydbølge,
utslag og trykk(fortetninger/fortynninger)
Viser hvordan partikkelutslag i en lydbølge skaler fortetninger og
fortynninger, dermed også trykkendringer. |
 |
Bølger og
visere.
Utslaget i et tilfeldig bølgepunkt er realverdien av en roterende viser.
Viser hvordan dette kan benyttes for å summere bølger. |
 |
Tvungen
respons
Fjær, masse, eller begge deler utsettes for en harmonisk kraft.
Serieresonans. |
 |
Tvungen
respons2
Fjær utsettes for harmonisk kraft i den ene enden. I andre enden er en
masse.
Parallellresonans |
 |
Tvungen
respons 3.
System med to fjærer og to masser. Flere resonansfrekvenser. |
 |
Bom i/u likevekt. Bom som er/er ikke i likevekt. Grunnleggende begreper og 8
oppgaver. |
 |
Bom i/u likevekt
2.
System med bom og lodd som er/er ikke i likevekt. Grunnleggende begreper
og 4 oppgaver. |
 |
Oppgaver
til bomproblemet.
5 oppgaver til Bom i/u likevekt 1. |
 |
Hjulspinn.
Rotasjonskinematikk/dynamikk demonstrert ved hjelp av et hjul.
Inneholder 7 oppgaver. |
 |
Bilkjøring.
Rettlinjet bevegelse og forståelse av a-t, v-t og x-t grafer. Inneholder
10 oppgaver. |
|
Bilkjøring.
Som ovenfor, uten delt side, med knappelinjal nede |
|
Bilkjøring.
Som ovenfor, uten delt side, med knappelinjal til høyre |
 |
Prosjektilbane/skrått kast
2D bevegelse der en kan velge mellom å se på (x,y) eller (vx,vy).
Tydelig visning av (v0x,v0y) for å knytte appleten til
beregningsmodellen.
En del andre muligheter, blant annet en enkel modell med luftmotstand.
Inneholder 5 oppgaver. |
 |
Akselerasjon.
Innføring i sentripetalakselerasjon. Til sammenligning er også konstant
akselerasjon tatt med. Hovedvekt på å finne fartsendring ut fra
vektorer. |
 |
Newtons 3. lov
Fire eksempler på Newtons 3. lov: Vogn mot fjær (buffer), ball mot gulv,
satelittbevegelse og kasse i akselerert heis. |
 |
Treghetsmoment.
Roterende stang påmontert to kuler viser hvordan kulenes plassering
påvirker tregheten i systemet. |
 |
Spinnbevaring
Diverse eksempler på spinnbevaring i system med to deler. |
 |
Coulombs lov og
elektrisk felt. Innføring i Coulombs lov og elektrisk feltstyrke. |
 |
Tegning av
utslag som funksjon av tiden i et bølgepunkt.
Om grunnleggende forståelse av utslaget i et bølgepunkt.
(Sjøkrigsskolen) |
 |
Dipol.
Viser ladning og strøm i en dipolantenne. Viser også
ladningsfeltet rundt antennen
(Sjøkrigsskolen) |
 |
Refleksjon og
transmisjon i grenseflate.
Viser innkommende bølge, reflektert bølge og transmittert bølge,
eventuelt også sum av innkommende og reflektert bølge.
(Sjøkrigsskolen) |
 |
Bevegelse i
Coulombfeltet.
Viser bevegelsen i et 1/r^2 felt. Se kraften i ulike punkter i banen.
Tiltrekning eller frastøtning.
(Sjøkrigsskolen) |
 |
Elektrisk
feltstyrke og superposisjonsprinsippet. Superposisjon ev
elektriske feltstyrkevektorer fra opp til 4 ulike ladninger. Inneholder
7 oppgaver.
(Sjøkrigsskolen) |
 |
Interferens.
Grunnleggende om interferens (faseforhold og veiforskjeller). Inneholder
en rekke små tester. |
 |
Elektromagnetisk
planbølge.
Viser en elektromagnetisk planbølge sett fra mange sider
(Sjøkrigsskolen) |
 |
Elektromagnetisk
bølge i bølgeleder-3D .
Viser det elektriske feltet i en bølge gjennom en bølgeleder, sett fra
flere vinkler. |
 |
Elektromagnetisk
bølge i bølgeleder-3D med refleksjoner og SWR .
Dette er den samme som simuleringen ovenfor, men nå med mulighet for å
legge inn reflekterte bølger. |
 |
Elektromagnetisk
bølge i bølgeleder-2D .
Viser det elektriske feltet i et snitt på tvers i en bølgeleder |
 |
Induksjon i
sløyfe rundt spole .
Viser grafen av fluks gjennom sløyfa. Viser også det induserte
elektriske feltet. |
 |
Induksjon i
sløyfe rundt spole .Oppgaver.
Oppgaver om vurdering av fluks og emsgrafer. |
 |
Elektromagnetiske
felt rundt en dipolantenne.
En simulering av E og B i antennens nærfelt. |
 |
Elektromagnetiske
felt i en koakskabel.
En visualisering av E og B inne i kabelen |
 |
Elektrisk
feltvektor i innkommende og reflektert bølge.
En visualisering av hvordan E reflekteres i en metallflate. |
 |
Elektromagnetisk
bølge reflekteres fra en metallflate.
En visualisering av prosessen der vi kun ser på bølgetopper og
bølgebunner. |
 |
Elektromagnetisk bølge i bølgeleder, geometri.
Kun bølgetopper og bølgebunner betraktes. Det er nok til å beskrive
enkle modi. Vinkler kan beregnes. |
 |
Fasestyring
Viser hvordan en sumbølge dreies i rommet ved å endre fasen på de
utgående enkeltbølgene.
Bølgetopper eller elektriske feltvektorer. |
 |
Viseraddisjon
og stående bølger
Visere og grafer for framgående bølge, reflektert bølge og sumbølge.
Refleksjonskoeffisient og amplitudegraf kan vises. |
 |
Fasestyrt radar
N åpninger i rekke. Parametre som kan endres: bredde på en åpning,
avstanden mellom åpningene, bølgelengde og faseforskyvning mellom
naboåpninger. I sumbølgen fra alle åpningene kan en se på enten det
elektriske feltet eller intensiteten (lineær eller log-skala). Disse
størrelsene vises i polare koordinater eller kartesiske koordinater.
Inneholder også noen vindusfunsjoner. |
 |
Introduksjon
til feltteori Viser feltlinjer, og kraft/bevegelse i feltet.
Homogene og inhomogene felt |
 |
Vektorfelt
i to dimensjoner.
En rekke eksempler på vektorfelt og hvordan formlene skal forståes. |
 |
Vektorsum,
elektrisk felt
rundt elektrisk dipol
Viser hvordan resultanfeltstyrken finnes |
 |
Elektromagnetisk planbølge
Enkel animasjon av feltene i en planbølge.
|